Den demografiske overgangen

Demografi betyr befolkningslære. Forskere og andre folks som studere befolkning og befolkningsendringer kalles for demografer. Demografer oppdaget tidlig at ulike øand i verdem gjennomgikk ca. den samme type befolkningsutvikling. Forskjellene var at utviklingen skjedde på ulike tider. De studerte befolkningsutviklingen ved å se hvordan den naturlige tilveksten endret seg over tid. Utviklingen beskrev de som demografiske overganger fra en periode til en annen. Utviklingen i et land gikk gjennom flere faser. Disse fasene kalles for fase 1, fase 2, fase 3 og fase 4. Jeg skal nå gå nærmere inn på hver av de ulike fasene.

Fase 1 - Det førindustrielle samfunnet

Alle land i verden har vært i den første fasen en gang. Før i tiden var det veldig dårlig med medisiner og hygiene. Dette førte til epidemier og andre smitsomme sykdommer. Dødsraten blir høy og varierer fra år til år. Dårlige levekår rammer spesielt nyfødte. Dette fører til at spedbarnsdødeligheten er veldig høy. Familier i land som gjennomgår dette har ingen mulighet for familieplanlegging . Barna i familiene må bidra til familiens økonomi, og de er den viktigste sosiale sikkerheten foreldrene har med tanke på alderdommen. Barnedødeligheten er faktisk så stor at foreldrene er redd for å ikke få mange nok barn som vokser opp. Fødselsraten er derfor veldig høy, men samtidig blir det lav befolkningsvekst siden både fødselsraten og dødsraten er høy.

Fase 2 - Dødsraten avtar

Etterhvert som landet utvikler seg økonomisk, får folk bedre hygiene, helse, ernæring og boforhold. Flere av de som blir født vokser nå opp, noe som fører til at dødsraten synker. Årsaker til at dødsratene synker er at folk raskt tar i bruk tiltak for å bedre helse og hygienen ved å ta vaksiner, antibiotika og drikker rent vann når de oppdager hvilke effekt dette har.

Fødselsraten holder seg høy i fase 2. Dette skyldes at barn fortsatt er viktig for familiens inntekter og sosiale sikkerhet. men også kultur og tradisjon er viktige årsaker. Hvis det er vanlig å gifte seg ung og få mange barn, er det ikke så lett å bare kutte ut denne tradisjonen. Det er lett å tilpasse seg tiltak for å redusere dødsraten, men det er vanskelig å endre de tradisjonelle familiestrukturene som påvirker fruktbarheten.

Fase 2 er ved å lese om alt dette, den mest dramatiske fasen i den demografiske overgangen. Det er fordi fødselsraten er høy og døsraten synker. Dette fører til at den naturlige tilveksten øker.

Fase 3 - Fødselsraten avtar

I denne fasen fortsetter dødsraten å synke, men ikke i samme tempo som i fase 2. Først i denne fasen begynner fødselsraten også å synke. Dette kommer av bedre økonomi og helse, og familiene trenger ikke lenger å få mange barn for å sikre framtiden. Bedre mulighet for skolegang og utdanning er også med på å minske fødselsraten. Dette kommer av at jentene ikke lenger føler seg så bundet av tradisjonen og de bestemmer nå selv størrelsen på familien.

I fase 3 er det fortsatt stor befolkningsvekst, men veksten avtar fordi fødselsraten synker.

Fase 4 - Befolkningsveksten stagnerer

I denne fasen avsluttes den demografiske overgangen. I fase 4 er det både lav fødselsrate og lav dødsrate. Den naturlige tilveksten blir derfor lav. De fleste industrilandene befinner seg i denne fasen. Kvinner tar utdanning og deltar aktivt i samfunnet. De velger nå å få barn i en høyere alder og de bestemmer selv hvor mange barn de vil ha. Barn er ikke lenger en inntekstkilde. Dødsraten er lav og helsevesenet gjør en god jobb, men de kan ikke gjøre noe med at flere dør fordi befolkningen blir eldre. Levealderen er også lenger samtidg som dødsraten stiger. Hvis ikke fødselsraten stiger snart vil den naturlige tilveksten bli negativ og folketallet vil synke med mindre innvandring veier opp for dette tapet.

Land som Tyskland, Russland og Japan har nå en negativ naturlig tilvekst. Denne fasen blir ofte kalt for fase 5 i den demografiske overgangen.

Mennesker på flyttefot

Flere land i dag sliter med stor fattigdom. Det er ikke nok arbeidsplasser til alle. Dette fører til død og folk blir desperate etter å finne en løsning. I Mange velger å flytte. Håpet er at de skal få seg arbeid i landet de flytter til. Når folk flytter seg over landegrenser kaller vi det for migrasjon. De som flytter ut av landet, kalles for emigranter. De som flytter inn, kalles for immigranter. Folk som emigrerer flytter som regel fra fattige land, til rikere i-land.

Men ikke all emigrasjon er tillatt. Folk reiser over landegrensene uten å bli registrert av myndighetene. Disse som vandrer ulovlig over landegrenser kalles for illegale innvandrere. Illegale innvandrere blir ofte utnyttet fordi trusler om avsløring gjør lønnsforhandlingene enkle for for arbeidsgiveren. Er nøden stor nok i de fattige landene som folk prøver å flykte fra, er de villige til å betale store summer for å få hjelp til å komme seg til andre land og mere velstående land. "Trafficing" i form av illegal menneskehandel omsetter for milliardbeløp hvert år.

Vi definere en flyktining for en person som befinner seg utenfor hjemlandet sitt pga. frykt for å bli forfulgt på grunn av rase, nasjonalitet, religion, politisk oppfatning eller tilhører en spesiell sosial gruppe. Flyktninger har muligheten til å søke politisk asyl i andre land enn sitt eget hjemland, men kravene som stilles til asylsøkere er forskjellige i de ulike mottakerlandene.

Den største grunnen til at folk flykter skyldes borgerkriger eller konflikter i landet. I Afrika er det ofte krig mellom etniske grupper på tvers av landegrensene. Dette fører til strømmer av flyktninger. I starten av 2008 ble det anslått å være 16 millioner flyktninger i hele verden. I forhold til folketallet hadde Afrika størst antall flyktninger.

(her ser vi bilder av overfylte båter og biler. Disse kjøretøyene er stappet fulle av flyktninger som prøver å komme seg over landegrenser. Hvert år drukner mer enn tusen mennesker i forsøket om å nå over til Europeiske land.)

Farlig befolkningsøkning

I dette innlegget skal jeg skrive litt om befolkningsøkningen.

Hvilke konsekvenser får dette for folk i fattige land?

Nesten 1 milliard mennesker vet ikke hvordan de skal skaffe seg mat når de våkner på morgenen. Det er 100 millioner flere enn i 2008. Dette kommer av at de få ressursene disse fattige landene har må deles på enda flere enn de måtte før. Mange fattige land har så høye fødselstall at folket har gitt opp håpet om økt vellstand.

.

FN regner med at verdens befolkning vil øke fra 6,7 milliarder mennesker i 2007 til 9,2 milliarder i 2050. Denne økningen tilsvarer mere enn det dobbelte av Europas nåværende befolkning.

Begrepet «Festung Europa» tilhører behovet for fødselsbegrensning i fattige land. Selv om Europa er ventet å få en nedgang i sitt samlede folketall på nesten 60 millioner de neste førti årene, vil det bli umulig for Europa og andre utviklede land å fortsette å være et tilfluktssted for mer enn en brøkdel av de nye verdensborgerne som det er den dag i dag. Hvis nøden og fattigdommen - og klimakrisen - skal bekjempes, må det internasjonale samfunnet bruke mer ressurser på å regulere jordens befolkning. Det finnes mange metoder, og må tilpasses ulike kulturer og sosiale og økonomiske forhold rundt om i verden.

Fødselsratene er ofte høyest i de aller fattigste landene. Land som har dårlig med mat, medisin, prevangsjon og andre nødvendige ressurser. Høy barnedødelighet gjør det umenneskelig å propagandere for fødselskontroll. Men det er ingen annen vei ut av denne befolkningsveksten.

Dette innlegget er basert på en artikkel skrevet i 2009.

http://www.bt.no/meninger/leder/article781373.ece

 

Heihei

Dette er mitt første bloggeinnlegg på den nye bloggen min.
Dette er et skoleprosjekt i geografi som går ut på at vi skal lage en blogg og legge ut innlegg.
Temaet i innleggene vil være befolkningsvekst. Hvordan vil befolkningsveksten utvikle seg i framtiden? Vil det få påvirkning samfunnet? Vil befolkningen vokse like mye på alle steder, eller vil det kanskje minke noen steder?

Dette er noen av spørsmålene jeg skal blogge om her på min blogg.
Følg med!